Nyheter fra 2009
Nrk P3 Banden:
Gaza - ett år etter
Mads Gilbert:
- Krisen kan bli til en humanitær katastrofe
Aftenposten 27.12.09
Domkirkeparken søndag 27. desember -
Minnemarkering ett år etter angrepet på Gaza
Palestinakomiteen arrangerte lystenning på ettårsdagen for angrepet på Gaza og minntes alle dem som ga og mistet sine liv i krigen. Ordfører Arild Hausberg, Elisabet Sausjord og Steffen Jörstad talte. Markeringen var også en protest mot blokaden av Gaza som fortsatt hindrer gjenoppbygging og normalisering av livet i Gaza.
Rap-konkurranse i Gaza -
Med dommere fra Tromsø
16 nødhjelpsorganisasjoner:
– Verden svikter Gazastripen
Nrk P3 Banden:
Ny massiv og underjordisk mur mot Gaza?
Gazabilder i Stavanger Aftenblad:
Vilje til liv i Gaza
Ny nettside: Goldstone-rapporten
Rapport fra kommiteen mot tortur i Israel:
Ny Israelsk krigsdoktrine rammer sivile
[Electronic Intifada, 3. desember 2009]
I Tromsø fredag 4. desember:
Gaza internasjonale dokumentarfilmfestival
Gaza internasjonale dokumentarfilmfestival ble arrangert i Gaza og bl.a. i Tromsø, fredag 4. desember.
Det ble vist 6 kortfilmer fra Palestina, og filmene ble vist i Gaza omtrent samtidig. Siden Gaza er under blokade, kunne de ikke invitere gjester til sin internasjonale dokumentarfilmfestival, men sendte filmene ut til sine vennskapsbyer slik at de kunne vise dem. 75 deltakere, mange av dem fra Palestina, gledet seg over filmene de fikk se. [Les forhåndsomtalen av festivalen og filmene som ble vist]
Bladet Tromsø:
Gilbert appellerte til kommunestyret
Palstinaprosjekt i Nordnytt-reportasje:
Nett-TV fra Tromsø og Gaza.
Fredag 20. november inneholdt NRKs nordnytt et innslag fra Tvibits Palestinaprosjekt. [Nett-TV: Se innslaget 10 minutter og 15 sekunder ut i sendingen]
Tromsøadvokat til Utenriksministeren:
"- Vi skal ikke tåle -"
Høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum fra Tromsø har skrevet åpent brev til Jonas Gard Støre etter et besøk til Jerusalem og Vestbredden. Han skriver bl.a: "Men vi skal ikke tåle den måten Israel, som fremstiller seg som våre brødre i demokrati og menneskerettigheter, behandler de mennesker som det har ansvar for!" [Les det åpne brevet]
Prisvinnende Gaza-reporter i Tromsø:
Mohammed Omer besøkte Tromsø 20. november
Årets Ossietzkypris, Norsk PENs pris for personer eller institusjoner som har gjort en særlig fremragende innsats for ytringsfriheten, er tildelt den palestinske journalisten Mohammed Omer. Han har besøkt Gazas vennskapsby i nord.
I Tromsø hadde Omer to foredrag, på Universitetets fredsstudier, og i regi av Palestinakomiteens Ungdomsgruppe i Tromsø og Vennskap Tromsø - Gaza på Tvibit, der det var fullt hus og oppmerksomt publikum. Omer har selv opplevd å se sin bror drept av israelske soldater, og har kommet hjem til ett fulltendig ødelagt hus etter israelsk riving. Han var også øyenvitne da amerikanske Rachel Corrie ble meid ned av en israelsk buldoser og mistet livet. Tross skrekkelige opplevelser har Omer et trassig håp om at forholdene i Gaza og Palestina skal kunne bli bedre, og at det betyr mye at folk over alt i verden får kjennskap til det han og andre kan fortelle. Mohammmed Omer fikk også bli bedre kjent med det vennskapsarbeidet som skjer i Tromsø, bl.a. i Tvibits palestinaprosjekt.
Mohammed Omer (25) er palestinsk journalist fra Rafah på Gazastripen. Han har skrevet for Morgenbladet og arbeidet for Norsk Folkehjelp i Gaza. Han skriver også bl.a. for Washington Report on Middle East Affairs, Electronic Intifada, The Nation, og Inter Press Service. I 2008 fikk Omer "Martha Gellhorns journalistpris", og ble kalt "de stemmeløses stemme" og rapportene hans ble beskrevet som "en menneskelig stemme for utrettferdigheten mot et folk som ofte glemmes av store deler av verden". Da han reiste tilbake til Gaza etter prisutdelingen ble han krenket og slått av israelske soldater og pådro seg bl.a. ribbensbrudd. Han kom til Norge etter en turne i USA, der han har forelest om situasjonen i Gaza, bl.a. ved prestisjeuniversitetene Harvard og MIT.
Les mer: [Omers hjemmeside] [Nordlys] [TV2] [NRK] Mohammed Omer om arbeidsløshet i Gaza i [Morgenbladet]
Tromsø - Gaza filmer på YouTube
Palestine Telegraph:
Rytmer og musikk overvinner Israelsk okkupasjon
Les ordfører Arild Hausbergs rapport:
Reisen til Gaza, som ikke kom lenger enn til Jerusalem
Ny bok om solidaritet med palestinere:
Med håpet som våpen
I Med håpet som våpen er de palestinske stemmene av i dag levende tilstede. Sammen med beretningene fra norske solidaritetsarbeidere er boken et omfattende dokument på et folk som er blitt ofret på det internasjonale
politiske alteret, men som i sin fortvilte tilværelse både ønsker og kjemper for å leve sine liv i verdighet, som vanlige
mennesker.
Gjennom nesten 300 sider viser boken i intervjuer, essays, dikt, sanger, historisk tilbakeblikk, fotografier, kart, plakater og
kunstverk, de intense fortellingene
fra et folk som har håpet som sitt sentrale våpen.
Boka ble lansert 29. september i Tromsø rådhus, med over hundre mennesker tilstede, og mange lokale medvirkende. [Les mer på forlagets nettside]
Foto: Knut Borud. 30.09.09
Blodige norske oljepenger Dagblad-kronikk av Mads Gilbert. 22.09.09
Mads Gilbert og Erik Fosses bok fra krigen i januar:
Øyne i Gaza
Opinionen er endret, men ikke situasjonen i Gaza. Det offisielle Norge har fortsatt å svikte Palestina etter at bomberegnet tok slutt, mener bokaktuelle Erik Fosse og Mads Gilbert. Nå foreligger "Øyne i Gaza". Boka får mye fortjent oppmerksomhet. Les omtaler: [Nrk: Dette er trolig høstens beste bok] [Klassekampen: - Trykkende Gaza-taushet] [Nordlys: - Legens plikt å bry seg] [Podcast: Nrk Bok i P2 om Øyne i Gaza]
Foto og video: Gyldendal norsk forlag. 20.09.09
.
.
.
.
.
.
.
Gaza freedom march: Nyttårsmarsj mot blokaden
Den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter sier: Blokaden av Gaza har bragt død, ødeleggelse, smerte og lidelse til folket der. Det internasjonale samfunnet må ikke ignorere deres rop om hjelp.
Mads Gilbert i Vennskap Tromsø Gaza er en av en rekke støttespillere som har stilt seg bak denne aksjonen, som arrangerer en marsj til Gaza i nyttårshelga. "Come to Gaza Dec. 27 - Jan. 2 for the historic January 1 march to break the illegal Israeli blockade." [Les mer] 20.09.09
.
Mads Gilbert i Gaza:
Hurra for Ingrid Evertsen som startet innsamlinga - hun skulle vært her idag!
Mads Gilbert er i Gaza. I tillegg til nyhetene i [Klassekampen], [NRK] og [Tromsø] forteller Gilbert: Hazeem Shawwa fikk også t-skjorte fra "Gaza blør"-aksjonen på UNN og en signert bok "Hellig jord" som jeg tidligere har fått av Håkon Gullvåg. Begge deler gjorde sterkt inntrykk på palestinerne. Se også reportasje i [Folkebladet] 27.08.09
Rapper i Gaza om sin situasjon:
Min far døde i krigen, jeg vil lage en sang til ham.
"Vi har gravd en egen tunnel til Gaza, via Internett og video"
I år har vi ikke deltakere fra Gaza, men presenterer likevel film ungdommer derfra har laget, forteller Hermann Gruel i NUFF. Les mer om NUFF, 6 - 14. juni 2009: [NUFF] [Tromsø] [Nordlys] [Nordlys 11.06.] [NUFF-TV]
"Situasjonen er like ille nå som i januar"
Mads Gilbert nektes innreise til Gaza, der kollegaen Erik Fosse nå befinner seg. - Ingenting har blitt bedre i området, sier Gilbert. [VG Nett] 31.05.09
Mads Gilbert: Barnetog mot døden
Dagbladets kronikk dagen før nasjonaldagen trakk linjer fra 17. mai-feiringen til barna i Gaza og i Tamil Eelam. [Dagbladet] [PDF-versjon]
Kan bli til kunstsamarbeid
Utveksling av kunst-studenter kan bli et resultat av det mislykkede Tromsø-besøket til Gaza. [NRK Nett -TV] 13.05.09
Fakta om Gaza-krigen: "No safe place"
Vedlagt finner du hele pdf-versjonen av den blodferske rapporten fra den uavhengige juristkommisjonen som har rapportert til Den arabiske liga ("The Independent Fact Finding Committee On Gaza"). Rapporten har en rekke relevante referanser og er svært grundig dokumentert. Dette er selvsagt et viktig skritt videre i arbeidet med å dokumentere de israelske krigsforbrytelsene og et svært nyttig bakgrunnsdokument for det videre solidaritetsarbeidet. [Les rapporten] Tekst: Mads Gilbert. 10.05.09
Får ikke komme inn i Gaza
08.05.09: Delegasjonen fra Troms får ikke reise inn til Gaza. Israel mener penger til proteseverksted ikke er humanitært nok. [Nrk] [Tromsø] [Nordlys] [Vårt Land] [Dagbladet]
«Mulige krigsforbrytelser i Gaza»
NRK Brennpunkt sendte tirsdag 5. mai et innslag om krigen i Gaza. Det er en oppfølger til innslaget fra 10. februar som handlet om 11 år gamle Mahmoud, som lege Mads Gilbert forsøkte å redde livet til. Dokumentaren undersøkte hva slags avansert presisjonsvåpen som drepte han og hans fetter. Flere sivile ble drept av israelske kampdroner under Gaza-krigen. Norge er involvert i selskap som selger slike kampdroner. [NRK Nett-TV]
Vennskapsdelegasjon fra Tromsø og Senja til Gaza denne uka
I dag 4. mai reiser en offisiell delegasjon fra vennskapsbyen Tromsø og Berg kommune på Senja til Gaza for å overrekke resultatet av de landsomfattende innsamlingsaksjonene til det palestinske proteseverkstedet i Gaza kommune. Delegasjonen ledes av Tromsø-ordfører Arild Hausberg (AP) som reiser sammen med Ingrid Evertsen fra Berg kommune på Senja og Astrid Eriksen fra ungdomshuset Tvibit i Tromsø.
Ingrid Evertsen (alias "Mossa") startet innsamlingsaksjonen til Proteseverkstedet i juli 2006 som en nord-norsk "kulturkaravane" for Gaza. Aksjonen utviklet seg til en landsomfattende solidaritetsaksjon under det israelske angrepet på Gaza i januar i år, og har så langt samlet inn nærmere 3 millioner kroner. Den første sjekken på 2 millioner vil bli overlevert lederen av Gaza kommunale proteseverksted, Hazeem Shawa i Gaza by onsdag 6. mai.
Målet for vennskapsprosjektetene er å styrke palestinernes sjølberging i Gaza gjennom kapasitetsbygging innen feltene rehabilitering av amputerte og ungdomskultur. Prosjektleder Astrid Eriksen leder vennskapsbyprosjektet Tromsø kommune driver for ungdom i Gaza.
Tromsø kommune har vært offisiell vennskapsby med Gaza kommune (Gaza by) de siste 6 år. Det er første gang ordfører Hausberg besøker Gaza.
- At dette ble en landsomfattende aksjon viser virkelig at nordmenn bryr seg og jeg er stolt av at det er folk her i nord som startet den, sier Arild Hausberg. [Les mer hos Nrk, bl.a. intervju med Ingrid Evertsen]
Tekst: Mads Gilbert. 04.05.09
Første mai med hundrevis i tog:
Leve Palestina - Stopp blokaden av Gaza nå!
Les Mads Gilberts internasjonale appell.
Første mai i Tromsø vistes det nok en gang at mange vil støtte opp om vennskapsbyen Gaza. Tohundreogfemti meter av første-mai toget fyltes opp av folk bak parolene med støtte for Gaza og Palestina. Dermed ble det disse parolene som samlet størst oppslutning i toget. I sin internasjonale appell roste Mads Gilbert de mange som har vist engasjement for vennskapsbyen Gaza. Videre sa han blant annet: "Etter Israels blodige og brutale krigføring mot Gaza i januar, ligger mye av infrastrukturen i grus. Ikke bare ble over 1500 drept og 5500 såret, hvorav 50 % kvinner og barn, men også skoler, sykehus, veier, og offentlige kontorer ble bombet. 300.000 mennesker mangler innlagt vann, og Unicef anslår at 8000 barn er kraftig underernært." Han påpekte også at gjenoppbyggingen av Gaza ikke bare hindres av Israel, men at Amerikansk boikottlovgivning står i veien for å skaffe folk i Gaza bygningsmaterialer. "I Gaza er det enorme ødeleggelser etter det blodige israelske overfallet, men det er ingen gjenoppbygging eller internasjonal bistand slik vi er vant med å se etter kriger og katastrofer. Den israelske blokaden av Gaza og den kollektive straffen fortsetter, alt i strid med både folkerett og humanisme". [Les Mads Gilberts appell]
Tekst og foto: Knut Borud. 03.05.09
Rekord-oppslutning på 1. mai - Parolene til støtte for Gaza og Palestina samlet desidert flest folk. (iTromso.no 01.05.09)
Mads Gilbert i USA:
"Chicago audience 'shell shocked'" (Mondoweiss 16.04.09)
Til Gaza med penger: Delegasjon fra Tromsø har med seg solidaritetsarbeidere og en god slump penger.
Ordfører i Tromsø, Arild Hausberg, og varaordfører Gunhild Johansen og fem andre skal på offisielt besøk til Tromsøs vennskapsby Gaza i begynnelsen av mai. (Nrk 15.04.09)
Roskildefestivalen gir til kultur i Gaza:
En million til lydstudio. (Nrk 31.03.09)
"We Will Not Go Down"
En sang for Gaza av Michael Heart (YouTube)
Guardian investigation uncovers evidence of alleged Israeli war crimes in Gaza. (Guardian 24.03.09)
Når spiskammeret blir tomt.
Tekst og bilder: Ayman Quader, Gaza - Palestina. 18. mars 2009.
Ahmad Saud Basal er en elleve år gammel gutt fra Tuffah, en landsby midt i Gaza. Han bor i et hus med to rom, sammen med fem brødre og søstre, foreldrene og en bestemor. Det er harde tider, mye vanskeligere enn før. Den to år lange blokaden av Gaza har vært ødeleggende, og vil fortsette å være en byrde. Utdanning, helsestell, transport, økonomi, alt som hører til i et normalt samfunn ligger i ruiner. Det er resultatet av kollektiv straff som er utført uten hensyn, ikke bare i forhold til internasjonale menneskerettigheter og lover, men også de underliggende verdier i alle store religioner.
Ahmad og familien hans sulter ikke. Dette er ikke Somalia. Gaza var aldri del av den såkalte «tredje verden». Men å sette lidelse opp mot hverandre har ingen mening. Sammenlignet med tidligere, da fabrikkene var i drift, da gårdsbruk kunne bringe varene sine til markedet, da studenter kunne lese om kvelden i elektrisk lys i stedet for stearinlys, – har livet blitt desperat. Arbeidsledigheten har nådd 80 prosent. Det er skyhøy priser på basisvarer – mat, klær, medisiner – og folk tvinges til å leve fra hånd til munn. I en slik økonomisk krise må foreldre – om aldri så motvillig – la barna ta plass som lønnsarbeidere.
De begynner tidlig hver morgen, Ahmad og hans ti år gamle søster Hadia, når de drar på arbeid sammen med sin far. De tre selger te på gata. I løpet av en åttetimers arbeidsdag tjener hver av barna mellom seks og ti shekel (10 - 16 kroner). Til sammen tjener familien 75 kroner om dagen, ikke mye når kjøtt koster 90 kroner pr. kilo, og frukt, som Ahmad ikke har smakt på et år, 18 kroner kiloet.
UNWRAs matpakker hjelper, men rasjonene som gis ut fire ganger i året er basisvarer: 30 kilo mel, fem kilo ris, fem kilo sukker, tre kilo linser, seks liter matolje, og noen ganger fem kvartkilos sardinbokser. For en familie på åtte rekker ikke dette langt.
Barn som Ahmad representerer framtidas såkorn. Det er sant at Palestinerne har vist en kollektiv utholdenhet i møtet med historiske besværligheter. Men man skal ikke se med sentimentalitet på denne styrken. Barn, som er svært følsomme i forhold til sine omgivelser, trenger et sunt miljø hvor de kan utvikle seg og trives, utforske og leke, håpe og drømme. Fangenskapet som blokaden har påtvunget dem har frarøvet dem denne muligheten.
Å gjenskape friheten for Ahmad, og hjelpe ham til å reise seg etter de tapene han har måttet holde ut, er en utfordring som bare akkurat har begynt.
Oversatt av Knut Borud. [Originalteksten på Ayman Quaders blogg]
Mads Gilbert skriver fra Jerusalem:
Se denne dagsferske, stillferdige BBC-rapport fra Gaza om en av de hundedetusener desperate palestinske familier.
Dette er fortellingen om familien til taxi-eieren som det er samla inn penger til i Norge til ny taxi. Hans flunke nye ble bomba av israelerne. Levebrød, hus og heim er vekk. Den israelske blokaden av Gaza fortsetter like nådeløst. Vesten og de arabiske lederne lar det bare skje. Et råttent og kynisk politisk spill mens Gazas 1,5 millioner sulter, fryser og lever i frykt. Gjennomsnittsalder i Gaza: 17,6 år, 48% av befolkningen er 0-15 år. Situasjonen er prekær i barnefengselet Gaza. Levekår og helse henger nøye sammen, det samme gjør politikk og anstendighet.
http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_depth/7926780.stm
Hilsen Mads, Jerusalem
En av tegnerne bak "Vals med Bashir" har laget kortfilm om Gaza.
Nytt styre i Vennskap Tromsø - Gaza.
På årsmøtet 24. februar ble disse valgt til nytt styre i Vennskap Tromsø - Gaza: Inger Hilde Trandem, Christiane Kolberg, Astrid Eriksen, Gunhild Johansen, Kristin Joachimsen, Stephen Jørstad og Knut Borud. Magnus Mæland ble valgt til varamedlem i styret. Årsmøtet besluttet å arbeide videre med medlemsverving, informasjon til medlemmene, kulturell rehabilitering av barn og unge i Gaza og mulighetene for universitetssamarbeid mellom Tromsø og Gaza. Styret har konstituret seg med Inger Hilde Trandem som leder og Knut Borud som sekretær.
Les: [Årsmøtereferat] [Årsmøteinnkalling] [Årsmelding] [Regnskap] [Forslag til budsjett]
Boikott av Israel: bidrar det til fred?
Palestinakomiteen arrangerer Internasjonalt seminar på Kulturhusets Lillescene, torsdag 26. februar kl. 20:00.
Hva kan gjøres for å få en fredsløsning? I vesten er mange villige til å presse palestinerne, men få har vært villige til å presse Israel. Er boikott en metode som nytter? Hva er erfaringene med boikott? Hva skjer internasjonalt på dette området? Og vil for eksempel kulturboikott og akademisk boikott skade mer enn det hjelper?
Innleder Sue Blackwell fra University of Birmingham, er med i ledelsen for fagforbundet University and College Union (UCU), og med i BRICUP - British Commitee for the Universities of Palestine, som arbeider for kulturell og akademisk boikott av Israel.
Debatt - åpent for alle - gratis adgang.
«Lillebrors død» – NRK Brennpunkt sendte tirsdag 10. februar en dokumentar om krigen i Gaza. Den handler om 11 år gamle Mahmoud, som lege Mads Gilbert forsøkte å redde livet til. Dokumentaren undersøker hva slags avansert presisjonsvåpen som drepte han og hans fetter, og hvorfor en tredel av de drepte på Gaza var barn. Programmet tar også opp i hvilken grad Norge tjente penger på krigen i Gaza. [NRK Nett-TV]
Tromsøaksjonen for Gaza har fått ny plakat. [Se plakat]
Torgmøte på Stortorget lørdag 24. januar.
Det var appeller ved ordfører Arild Hausberg og Elisabet Sausjord fra Palestinakomiteen, og kulturinnslag ved trubadur Ragnar Olsen og diktlesning ved Gerd Stamsø Munch. [Se reportasje i Nordlys] [Les Elisabet Sausjords appell]
Til torgmøtet 24. januar skrev Ingvild, 13 år, dette diktet:
Til Barna i Gaza
Vi tenke på dokker hele tida
Vi kan ikke forstå korsen dokker har det fordi vi ikke har opplevd det dokker opplever
Men vi støtte dokker og vi vil gjerne hjelpe dokker å bli FRI
FRI til å reise kor dokker vil
FRI til å gå på skole
FRI til å gå ut uten å være redde
FRI til å spise dokker mette og ikke fryse
FRI til å ha et hjem sånn som oss
FRI til å ha det like godt som oss her i Tromsø
"Stans dem med ånd" - Debattinnlegg i Nordlys fra Silje Ryvold 21.1.09
Fakkeltog og appeller lørdag 17. januar.
Over fire hundre deltok i fakkeltog lørdag til støtte for de krigsrammede i Gaza.
Ole D. Mjøs holdt appell der han mellom annet roste Mads Gilbert og Erik Fosse for deres innsats, og deres artikkel i det verdenskjente medisinske tidsskriftet Lancet, der lederartikkelen i sterke ordelag kritiserer forholdene folket i Gaza utsettes for. Han fant også grunn til å sitere Arnulf Øverland: "Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv..."
Varaordfører Gunhild Johansen fortalte om formannskapets vedtak og ordføreroppropet mot krigen, og understrekte at det ennå er mange muligheter for å styrke støtten til folket i Gaza.
Svein Olsen fra Palestinakomiteen i Bodø roste innsatsen til folk i Tromsø, og holdt fram at det var en inspirasjon for alle i hele Nord-Norge, og sa: - Hold farten i solidaritetslokomotivet oppe.
Les reportasje og se bilder fra Nordlys.
Husk å betale kontingent til Vennskap Tromsø - Gaza.
Vennskap Tromsø - Gaza vil fremme forståelse mellom folk i Tromsø og Gaza, skape gjensidig sosial- og kulturell kontakt mellom de to byene, og øke kunnskapen om situasjonen i Palestina og Gaza. [Mer...]
Vennskapsbyavtalen (øverst til høyre) er gjengitt i stort format nederst på forsiden av nettsiden.
Fakta fra FN: OCHA - om krisen i Gaza - FN-rapporter om situasjonen i Gaza.
Øyenvitneskildring fra Gaza:
"People are showing incredible solidarity and cooperation."
Norsk folkehjelps underskriftskampanje: Stans Israels krigsforbrytelser!
Står på for venner i Gaza. Intervju med Tromsø- og Hamar-ordførerne i Kommunal rapport 14.1.09
Tromsø Mineskadesenter påviser stor sannsynlighet for ulovlige våpen, Aftenposten skriver:
- Overveiende sannsynlig at nye våpen blir testet i Gaza.
Stavanger Aftenblad: - De som mister håpet kan bli selvmordsbombere. Intervju med Christiane Kolberg. 10.1.09
Psykisk helse i Gaza: Barndommen knuses. Christiane Kolberg om barn i Gaza.
Norsk filmskaper setter søkelys på barna i Gaza
Tone Andersen forteller: I et forsøk på å gjøre noe i forhold til situasjonen i Gaza nå, har jeg sluppet en video på Youtube: "Look for Me - The Children of Gaza" som en kommentar til nyhetsdekning og for å sette søkelys de sivile som lever og dør gjennom dette mens verden diskuterer hva de skal gjøre...
Internasjonalt seminar 26. mars: Barn og krig.
Nytt styre i Vennskap Tromsø - Gaza 10.3.09
STUDENTUKA har valt Gaza som tema for søndagen i sitt UKE-program 1.3.09
VALS MED BASHIR - visning til inntekt for Gaza-krigens ofre. 15.2.09
Tromsø Arbeiderparti arrangerte åpent møte om Gaza og Palestina. 10.2.09
«Lillebrors død» – NRK Brennpunkt sender tirsdag 10. februar en dokumentar om krigen i Gaza. 9.2.09
We're living in the history books now. All of us YouTube 6.2.09
Internasjonalt seminar 5. februar: Hvor går Israel? Hvor går Palestina? 5.2.09
Elisabet Sausjord: «Me kan ikkje kvile og me gir ikkje opp motstanden og håpet» 24.1.09
Åpent lerret for Gaza på TIFF. 15.1.09
Støttekonsert torsdag 15. januar på UNN: Støtt krigens ofre! 15.1.09
Øyenvitneskildring fra Gaza:
"People are showing incredible solidarity and cooperation." 14.1.09
"Min Gaza-historie" Generalsekretæren i Jerusalem KFUK til tidsskriftet Utdanning 12.1.09
Tromsø kommune:
Israel må respektere folkeretten og avslutte krigshandlingene øyeblikkelig.
Formannskapsvedtak 12.1.09
Øyenvitneskildring fra Gaza: Last night, two families, two tragedies. 11.1.09
Støttekonsert for Gaza lørdag 10. januar. 10.1.09
Norske kommuner med palestinske vennskapsbyar ber instendig Israel om straks å stoppe krigen i Gaza. 9.1.09
Fakkeltog fra Stortorget lørdag. 10.1.09
ET BRENNENDE HJERTE til minne om de drepte i Gaza. 9.1.09
Torsdag 8. januar: Våpenhvile nå! 8.1.09
Lysmarkering i Tromsø. 4.1.09
Bønn for Gaza i Tromsø Domkirke. 3.1.09
Demonstrasjon lørdag 3. januar 2009. 3.1.09
Nyhetsarkiv
Internasjonalt seminar 26. mars: Barn og krig. Innledning ved Christiane Kolberg om barn i Gaza, og hovedforedrag av Atle Dyregrov. Kulturhuset, lillescenen, kl. 20:00. [Plakat]
STUDENTUKA har valt Gaza som tema for søndagen i sitt UKE-program:
Søndag 22. mars har UKA satt av dagen til loppemarked. Alle inntektene går til foreningen Vennskap Tromsø-Gaza sitt arbeid. Foreningen ble stiftet i 2002 og har som formål å fremme økt forståelse mellom folk i Tromsø og Gaza, gjensidig sosial og kulturell kontakt mellom de to byene og økt forståelse om situasjonen i Palestina og Gaza.
Loppemarkedet starter klokken 14.00 i 4. etasje på driv.
Fra klokken 18.00, på Haakon Scene på Driv, vil Vennskap Tromsø-Gaza holde en foredragsrekke om situasjonen på Gaza, samt om arbeidet foreningen holder på med.
Med oss samme kveld har vi også ordfører Arild Hausberg som skal snakke om forholdet mellom de to byene og historien bak vennskapsprosjektet.
Som om ikke dette er nok har Mads Gilbert takket ja til å komme og fortelle om sine erfaringer fra arbeidet under krigen i Gaza.
StudentUKA oppfordrer alle til å støtte loppemarkedet, samt komme på Driv for en tankevekkende og engasjerende kveld.
Arrangementet er gratis.
[Mer om programmet på Studentukas nettsider]
Nytt styre i Vennskap Tromsø - Gaza.
På årsmøtet 24. februar ble disse valgt til nytt styre i Vennskap Tromsø - Gaza: Inger Hilde Trandem, Christiane Kolberg, Astrid Eriksen, Gunhild Johansen, Kristin Joachimsen, Stephen Jørstad og Knut Borud. Magnus Mæland ble valgt til varamedlem i styret. Årsmøtet besluttet å arbeide videre med medlemsverving, informasjon til medlemmene, kulturell rehabilitering av barn og unge i Gaza og mulighetene for universitetssamarbeid mellom Tromsø og Gaza. Styret har konstituret seg med Inger Hilde Trandem som leder og Knut Borud som sekretær.
Les: [Årsmøtereferat] [Årsmøteinnkalling] [Årsmelding] [Regnskap] [Forslag til budsjett]
Palestinakomiteen arrangerer åpent møte med Peder Martin Lysestøl: «Israels økonomi - sårbar for økonomisk press. Nytter boikott?» Møtet holdes på Teaterloftet på Kulturhuset, tirsdag 17. februar kl. 20:00. [Se plakat]
VALS MED BASHIR - visning til inntekt for Gaza-krigens ofre. Søndag 15. februar kl 15:00 vises «Vals med Bashir» på Verdensteatret. Dette er en poetisk fortalt, og samtidig en rystende beretning om krig og minner. Filmen har vunnet en rekke priser, senest Fredsfilmprisen under TIFF09. Før visningen blir det innledning og appeller. Inntektene fra visningen går til proteseverkstedet i Gaza. [Les mer]
«Lillebrors død» – NRK Brennpunkt sender tirsdag 10. februar en dokumentar om krigen i Gaza. Den handler om 11 år gamle Mahmoud, som lege Mads Gilbert forsøkte å redde livet til. Dokumentaren undersøker hva slags avansert presisjonsvåpen som drepte han og hans fetter, og hvorfor en tredel av de drepte på Gaza var barn. Programmet tar også opp i hvilken grad Norge tjente penger på krigen i Gaza. NRK1 klokka 21:30. [NRK Nett-TV]
Tromsø Arbeiderparti arrangerer åpent møte om Gaza og Palestina på Rica Ishavshotel tirsdag 10. februar 18:00 - 20:00. Innledere er Mads Gilbert og statssekretær i utenriksdepartementet Raymond Johansen.
We're living in the history books now. All of us YouTube 6.2.09
Internasjonalt seminar torsdag 5. februar kl. 20:00:
Hvor går Israel? Hvor går Palestina?
Hva slags stat er Israel? Er Israel Midtøstens eneste demokrati, eller er det en apartheid-stat? Hvor sterk er egentlig Israel? Hva slags framtid har Israel og Palestina? Får vi en eller to stater i området?
Innledning ved: Nils Butenschøn, direktør ved Norsk senter for Menneskerettigheter ved universitetet i Oslo, og forfatter av bøkene «Drømmen om Israel» og «Midtøsten – imperiefall, statsutvikling, kriger».
Arrangør: Internasjonalt seminar / FN-sambandet.
Kulturhuset, Lillescenen, torsdag 5.2. 20:00.
«Me kan ikkje kvile og me gir ikkje opp motstanden og håpet»
Appell på torget 24. januar 2009 – Elisabet Sausjord, Palestinakomiteen i Tromsø.
Bombene har stilna – og me pustar forsiktig ut; Men dei har festa seg på netthinna – eit nytt kollektivt minne; bileta frå Gaza. Dei blandar seg i hop med andre bilete frå Palestina og Libanon; andre massakrer, andre krigsforbrytelsar frå staten Israel. Korleis kunne dette skje ein gong til?
Bombene har stilna – og me kan oppsummere; 1300 drepne, over halvparten sivile og av dei over 400 born! 5500 fysisk skada. Øydeleggingane av sivile heimar er enorme. I fleire tilfeller var sjukehus, skuler og FN-bygningar angripne. FN reknar med at 50000 palestinarar er blitt heimlause. Nesten ein tredjedel er utan tilgang på vatn. En million av dei halvannan million på Gaza er i utgangspunktet flyktningar. For 60 år sidan vart dei drivne ut frå landsbyane sine, dei stod i vegen for opprettelsen av staten Israel. Dei står fortsatt i vegen for staten Israel. Desse menneska prøver no å reise seg att i ruinane etter ein krig som var ein forbrytelse mot folk i Gaza og vårt felles menneskeverd.
For menneskeverdet verda over er det farleg om ikkje dette får eit etterspel der Israel vert straffa for sine krigsforbrytelsar. Går Israel fri etter å ha utført disse grusomme og menneskefiendtlige handlingane – så hjelpe oss alle!
Fredsprisvinner og president Peres sa det helt klart: «Me har bestemt oss for å lære Gazas befolkning ei lekse» – Så dette var ingen feilskyting – dette var ein bevisst strategi for å påføre folket maksimalt med lidingar. Me veit no at dette var noko dei hadde planlagt i god tid. Derfor prøvde dei å halde pressa ute. Men forgjeves! Takka vere Mads og Erik og lokale journalistar slo denne planen feil!
Også andre resultat av Israels krig byrjar no å koma til syne – Det viser seg at Israel, ikkje under bombinga til å begynne med, eller under gatekampane, men da de trakk seg tilbake; har lagt store areal aude – dette gjeld hus, men også oliventre er øydelagt, og jord er gjort ubrukeleg. Dei har altså brukt den brente jords taktikk – velkjent i Nord-Norge... Under krigen brukte Israel mange våpen dei hadde fått frå USA bl.a. kvit fosfor og såkalla Dime-ammunisjon. Kravet om tiltale for krigsforbrytelsar mot den israelske hæren og regjeringa veks no i dei internasjonale juristmiljøa som beherskar folkeretten. Den pensjonerte jusprofessoren Richard Falk som sjølv er amerikansk jøde, har sidan mai i fjor jobba spesielt med spørsmål om krigens folkerett i Gaza på vegne av FN: Han vart før krigen nekta innreise til Israel fordi han hadde kritisert Israel. Han seier til nyheitsbyrået Associated Press at det er sterke bevis for at Israel har brote grunnleggjande, humanitære spelereglar ved å setje i gang en større militæroperasjon mot en befolkning som i all hovudsak er forsvarsløs: I verdas tettast befolka område vart 1,5 millioner menneske innesperra, utan muligheita til å flykte frå fly, bomber og bakkestyrkar. «Vi trenger en uavhengig gransking av disse grove bruddene på Genèvekonvensjonene», seier Falk.
Israels regjering fryktar no at den israelske staten eller enkeltpersonar kjem til å bli utsette for rettsprosessar, skriv den israelske avisa Haaretz. Dei åtvarar offiserar mot å reise utanlands fordi dei kan bli arrestert i utlandet og anklaga for krigsforbrytelsar. Israel har alt begynt å samle argument til sitt forsvar. De seier dei militære styrkane handla i sjølvforsvar.
Kva med Obama? USA vil no som før handle i tråd med sine interesser. Men det kan innebera å stramme taumane til Israel noko, dersom administrasjonen innser at Israel oppfører seg som ein galning. Men opinionen i USA vart påverka av massakrane i Gaza og det betyr noko!
Ragnar Olsen syng om Ongan i Qatania på Vestbreidda. Også me må vide ut blikket vårt til heile Palestina, og me må halde fokus, for no kjem ei ny tid med dei same diskusjonar me har hatt før denne krigen... I verdas kolonihistorie er metoden splitt og hersk gammal og velkjent. I 2006 vann Hamas det demokratiske valet i de palestinske områda. I mars 2007 klarte Fatah og Hamas likevel å lage ei samlingsregjering, men som de veit enda det med borgarkrig i Gaza... I fjor kom avsløringane i det amerikanske magasinet Vanity Fair om Israel/USAs splitt og hersk taktikk. USA sette i verk ein hemmeleg plan for å styrte Hamas; USAs plan gjekk ut på å framprovosere ein palestinsk borgarkrig, blant anna ved å ruste opp dei Fatah-kontrollerte sikkerheitstyrkane. Denne splitt og hersk politikken kjem til å fortsetje no –
Palkom vert av og til skulda for å støtte Hamas – som me før kunne få kritikk for å støtte Fatah... Vårt svar har i alle år vore; Me støttar det palestinske folk sine rettar – me støttar og respekterar deira rett til å velja sine representantar. No er det Hamas våre vener i Gaza har valt – det er dei som rår over infrastruktur, helseministeriet og liknande. Då er det dei som er mest kompetente til å leia oppbygginga av Gaza. Kjære Gahr Støre – vis mot! Stopp utpressinga av Gazas folk og anerkjenn deira lovleg valde regjering!
Me må ikkje la oss lure av israelsk og amerikansk propaganda. Ikkje gløym at då Yassir Arafat var den valde leiaren for det palestinsk folk, nekta Israel og å forhandle med han og sperra han inne i hans hovudkvarter i Ramallah. Hugs og at evt. kontakt mellom Israel og Abbas på Vestbreidda ikkje har hindra at apartheidmuren fortsatt vert bygd ut langt inn på okkupert jord, ikkje har hindra at fleire pal. hus vert rivne, ikkje har hindra at det stadig kjem fleire ulovlege busetjingar på okkupert jord – og ikkje eit einaste sjekkpunkt er fjerna.
NO gjeld det å halde fokus på det som er hovudårsaka; – det handlar om at Israel ikkje har gitt opp sitt mål – ein rein jødisk stat – ein stat som enno ikkje definert sine grenser! I denne staten er palestinarane i vegen... Den jødiske staten er bygd på ein politisk ideologi – sionismen. Lengselen etter ein jødisk stat på bakgrunn av antisemittisme, rasisme og forfølging av jødar elles i verda, er lett å forstå. Det me kan håpe på at fleire gode israelarar og jødar vil skjønne at dette ikkje kan realiserast på tragedien til eit anna folk – palestinarane. Staten Israel og dei som kallar seg Israels vener, blandar i hop begrepa jødedom, staten Israel og sionisme. No må alle ta ansvar, foreldre, lærarar, journalistar, oss her på torget... for alle må lære at jødedom og sionisme ikkje er det same! Av det kan me igjen lære og forstå!; at eit jødisk barn, eller enkeltjødar generelt, aldri skal gjerast ansvarleg for staten Israel sin krigsforbrytelsar... aldri...
Samtidig vil me ha retten til å boikotte og kritisere staten Israel for deira krigsforbrytelsar, aggressive okkupasjonspolitikk og den etniske reinsinga av palestinarane. Så lenge Israel har som mål å ha det etniske hegemoniet i området, kan dei berre overleva med eit eller anna apartheidsystem. Me må presse staten Israel til å etterkomme FN vedtak, resolusjonar og internasjonale lover! – til det beste for det palestinske, det israelske folk og for vår felles menneskeverd i heile verda.
Når verda er for jævlig er det tross alt godt å leve i Tromsø. Eg får begeistra meldingar frå vener i Midt-Austen som har sett Mads frå Tromsø og seinare sjukepleiar Dagfinn frå Lyngen på TV. Dei er våre ansikt utad; der dei står skulder ved skulder med palestinarane i Gaza, fortel dei heile verda at solidariteten med eit undertrykt og okkupert folk er stort her i vesten, Noreg, Lyngen og Tromsø. Unge solidaritetetsarbeidarar i dei palestinske leirane i Libanon fortel at det er ekstra godt å vera norsk no. Og dottera til ei veninne av meg er utvekslingsstudent i Tunis og måtte stå opp i klassen og ta imot takk til Noreg for innsatsen i Gaza...
Gahr Støre: No er det din tur å vise mot – stå opp mot EU, USA og Israel; bryt blokaden av Gaza og deira lovleg valde regjering! Ikkje gjer oss til medskuldige i fortsatte overgrep mot eit okkupert og utarma folk. Opphev blokaden av dei okkuperte – boikott okkupanten! Start med å trekke ut pensjonsfondet sine investeringar i israelske selskap og statsobligasjonane! Alle oss kan skrive under på opprop på nettet etter initiativ frå SU, RU og AUF... Det me elles kvar enkelt kan gjera, me som står her, er å ta i bruk vår forbrukarmakt og jobbe for boikott av Israel. I kampen mot det Sør Afrikanske apartheidregimet viste den internasjonale boikottkampanjen seg å vera eit av dei viktigaste faktorane som bidrog til at dei måtte gi opp sin politikk. Det er eit effektivt og fredeleg våpen som me alle kan ta fatt på og diskutere med alle rundt oss, fagforeiningar, jobb – bruk fantasien! Israel er uroa over den veksande internasjonale boikottkampanjen.
Me kan ikkje kvile og me gir ikkje opp motstanden og håpet – håpet om at menneskerettane ein dag også skal gjelde for palestinarane. No først gjeld det oppbygginga av Gaza – no gjeld det å oppheve blokaden/ beleiringa og okkupasjonen av verdas størst fengsel GAZA. Så skal me forsette å jobbe til palestinarane er fri som Ingvild sa! FRI til å ha det like godt som oss...
Som ho Silje Ryvold vil eg avslutte med sitat av Margareth Mead: «Tvil aldri på at ei lita gruppe med omtenksame, engasjerte innbyggjarar kan endra verda. Sanneleg – det er det einaste som nokon gong har gjort nettopp det.»
Støttekonsert torsdag 15. januar på UNN:
Støtt krigens ofre! 15.1.09
Med MARI BOINE - RAGNAR OLSEN - JAN ARVID JOHANSEN - MARIT SANDVIK - ØYSTEIN NORVOLL - SVERRE KJELDSBERG - BRITT EVA LØKKEMO OG KORET NORDAFØRR.
Åpent lerret for Gaza på TIFF. 15.1.09
Rådstua var arena for filmer fra Gaza og eksempler på kontaktene som skapes i vennskapsbysamarbeidet.
- Appell ved varaordfører Gunhild Johansen
- TVIBITs Gazaprosjekt: Informasjon og filmer
- Skype-samtale med Gaza kommunes leder for internasjonalt arbeid - hvis Gaza har strøm og Internett
- Mads Gilbert
[Se programplakat] [Les reportasje hos TIFF]
Øyenvitneskildring fra Gaza:
"People are showing incredible solidarity and cooperation." 14.1.09
Dear Friends, - The violence of war and the obvious targeting of civilians by Israel army continue. Many people took UN schools in Gaza as temporary refuge. According to latest official figures, civilian causalities make up the highest percentage of those killed and injured. Women and children are 50% of the 950 killed so far.
I went to one UN school, called New Gaza Elementary, located in central Gaza, where more than 700 people presently staying there. The majority of the new refugees there come from Beit-lahia, north of Gaza. The majority are villagers and farmers and used to live in extended -family homes. Al Sultan family is well known in west of Beit-Lahia and now most of them escaped to this UN school. People in the school repeated similar stories of how they escaped about one week ago. The most common one is when hundreds of people left homes running from artillery and gunfire from helicopters. One mother said we did not have enough time to put shoes on. Many relatives got killed on the way as rescuers and medics found out tens of dead people the following day in the area.
Inside the school, the situation is hard especially on children. The experience has been deeply traumatic. It is easy to see the scars of war on the tender faces of those little children. The sad eyes, despite the occasional brave smiles, tell of stolen childhood.
The UN is providing food, drinking water and blankets to everyone on a daily basis. People there said that they receive enough basic food and enough blankets. But, many still need mattresses which seem to be a problem for many in the school.
The headmaster of the school is managing the whole situation. Normally, one UN school serves two shifts of schools in one day. Each headmaster and five other assistants take shifts to care for refugees. Also, committees are established by refugees themselves such as cleaning committee, security, medical, problem solving, civil defense training, children consulting, sports and so on.
It is truly surprising how situation seems organized and under control. No stranger can get into school without being checked. Several young people stand by the gate making sure "residents" only get in. Guests get to register and given a guest pass. Some teenagers volunteered to coach children in sports games mainly basketball. Cleaning is done daily. Those who own cars, parked outside the school, volunteer to function as ambulances in case any injured or become ill. Shifa hospital, Gaza's main one, is not far from school.
Local people in the area donated many items and stuff to refugees. Many babies need special care as mothers seek to heat milk or whatever asking neighbors in the area for help. People are showing incredible solidarity and cooperation. One man, whose house next to the school, is a retired civil defense officer. He spends most of the time training and advising children and adults on safety and what to do during bombing. I saw him dealing with everybody kindly and encouragingly especially to children. His presence in the school seems to be the more assuring and comforting to many.
Mothers said their Children become nervous and scared by night fall. Israeli war jets, tanks and warships intensify shelling at night. The sound of explosions usualy shakes the entire city, buildings, and windows and so on. The night of the 13th of January witnessed the heaviest drop of bombs on Gaza. According to media sources, bombing that night equaled the first eight days of the war. Children at the school lived it minute by minute as the loud explosions deprived them from sleep in the long cold winter night of war.
Iyas Salim
Gaza, January 14th, 2009
Tromsø kommune:
Israel må respektere folkeretten og avslutte krigshandlingene øyeblikkelig.
Formannskapsvedtak 12.1.09
Israels brutale terrorbombing av vår vennskapsby Gaza er et angrep på folkeretten og hele menneskeheten. Tromsø kommune fordømmer krigsforbrytelsene og ber norske myndigheter stille Israel til ansvar for sine handlinger.
På den smale Gazastripen er halvannen million forsvarsløse mennesker innesperret og uten fluktmuligheter. Palestinerne ydmykes og trakasseres gjennom et apartheidsystem. Blokaden av Gaza, bygging av muren og hundrevis av kontrollposter hindrer forsyninger av mat, medisiner og andre nødvendige varer.
Alle angrep mot sivile er brudd på folkeretten og kan ikke forsvares. Hamas sine rakettangrep mot Israelske områder, provoserer og må fordømmes. Men rakettangrepene mot Israel kan ikke på noen måte sammenlignes med den massakren som nå gjennomføres mot hele befolkningen i Gaza. Over 900 er drept og mer enn 3000 er såret. Halvparten av de drepte er kvinner og barn. Dette handler ikke lenger om en stats rett til å beskytte sin egen sivilbefolkning. Israels reaksjoner har forlatt alle proporsjoner for motangrep og bryter internasjonal folkerett.
På begge sider av konflikten er det sterke og uforsonlige holdninger opparbeidet gjennom mange tiår med konflikter. Krigshandlingene nå bidrar til å forsterke dette. For hver skole, moské, sykehus og boligblokk som bombes, øker hatet og desperasjonen. De traumer folk nå påføres, kan det ta generasjoner å lege. Kravet om øyeblikkelig våpenhvile i Gaza er nødvendig for å hindre at enda flere uskyldige liv går tapt. Internasjonale hjelpeorganisasjoner må få komme inn med forsyninger og journalister må få komme inn i området for å rapportere.
En varig våpenhvile for Gaza kan bare oppnås ved at det forhandles fram en avtale med den organisasjon som gjennom frie og lovlige valg har det palestinske folkets tillit til å representere dem. Den norske regjering må holde fast ved at det nå er viktig å ha kontakt med Hamas så vel som med Israel for å få i gang forhandlinger.
Tromsø kommune bevilger kr 50.000 til proteseverkstedet i Gaza.
Øyenvitneskildring fra Gaza: Last night, two families, two tragedies 11.1.09
Christiane har mottat denne meldingen fra Gaza, fra en lærer vi har hatt jevnlig kontakt med:
Dear friends,
Last night, the residents of Gaza City west side lived the most violent and terrorizing night ever. The horror which tens of thousands of people experienced was even worse than the first week of the war of heavy bombardment by war jets.
Just before it got dark last night (Jan.10th), everything seemed calm for a little while. But, those deceiving hours meant nothing more than the calm before the storm.
As midnight time approached, hell opened loose on the western side of Gaza city, the nearest area to the beach. Fighter jests flew low scaring people below, dropping missiles on houses and two mosques. That was followed by incredible noise of shelling from the sea. Each piece of artillery from the sea shook windows and buildings. Children woke up crying and confused. Each woke up looking for someone to hold onto. I put on the radio trying to figure the exact location or locations of bombing. News came quickly saying that a column of Israeli tanks moved into the seaside road, south of Gaza City. That means, every time the tanks move in, heavy air and sea bombing follow the incursion as a cover. And for the next several hours, till early morning, shells and bombs fell from land, air and sea on the south west of Gaza City. Apache helicopters kept firing heavily using large machine guns on houses. Outside, it was total darkness as electricity had been cut for days on. Every few minutes, the sky lit up by the flash lights of missiles and the fired shells over the neighborhood. The firing from the sea was particularly noisy and seemed more threatening.
My wife and I, along with my parents and grandchildren, went to a safer room (normally a room with least windows and opposite side). The radio broadcasted that the shelling is now sporadic and hitting many residential houses, high residential buildings, mosques in the area. Suddenly, the all familiar screaming of people under fire asking the radio to for ambulances. The hamouda family first phoned and reported that their house was shelled with a direct hit. One young man shouted and said that his mother was dying and he was looking at her bleeding for the past half-hour. "Please hurry up, please save my mother. She is loosing a lot of blood. Ask the ambulance to come to our house. We are 12 people here and many of us are injured and bleeding heavily," said a member of the family. The radio announcer took the location details of the house and asked his assistants to call for help from the hospital. Emergency workers were ready to go but the flying helicopters gunship kept firing on the whole area preventing medics and rescuers. Tens minutes later, another caller from the same family talked on the radio. This time, it was the father who sounded ever more desperate. "I urge you; I urge all human rights organizations to send us ambulances. Talk to the Red Cross, talk to the UN Offices, talk to anybody. My son was just killed. My wife is dying. We are all dying here. Please please please," the father ended the call crying. It was an extremely telling moment. A moment of nothing but shear heartbreak.
I sat down in the complete darkness with the radio in my hand, myself, desperate to do something to the besieged family under fire and death. I could not even look outside the window. Not to mention, one step outside the house would mean a missile hitting you straight on the spot. It was so agonizing to feel so helpless and there was nothing I could do to the Hamouda family who were only 2 km away from my house.
As the Hamouda tragedy was worsening, another one was unfolding in another residential area north of Gaza City. This story is a truly sad one. One pregnant woman began to fee birth labor and she wanted to go to the hospital. The radio announcer said that the Ziayara family asked for ambulance but because of the heavy bombardment in their area, medics could not reach her house. The family had relatives staying with them. Apparently, four women, including the mother in law, decided to take the woman in labor to the hospital by driving a private car. Once they walked outside the house, a shell fired at the women killing the pregnant woman on the spot. The other three were hit with sharpeners and thrown into different directions. One caller form the family told the radio," they (Israelis) just fired at the women, the shell hit the pregnant woman and she is dead. All the four women bodies are thrown in the street bleeding. We can not go out. They'll shoot at us. Send somebody, send the medics right away."
Nothing could be done. The last thing I heard that the pregnant woman got killed and another woman. The rest were injured. Next morning, everyone in Gaza was talking about this sad tragedy.
Only one km. south of my area, Israeli artillery hit several civilian, residential building. The new development now is high residential buildings being targeted by Israel bombardment in the city of Gaza. The situation is definitely getting more and more dangerous. Many people, I saw next morning, taking basic belongings and moving more towards the inner center of Gaza City.
My parents live in the same area of West Gaza. We have our original house in Khan-Younis City but my parents bought another home in Gaza about a year ago. No one can go to khan Younis now as Israeli tanks and sea ships isolated Gaza city completely from the rest of Gaza Strip.
We decided to move in temporarily with my brother who lives in a "safer Place." Right now, no place feels safe. But, after what we saw last night in the south west side of Gaza City, the city center seemed, relatively speaking, a different world.
Iyas Salim
Gaza, January, 11th, 2009
"Min Gaza-historie" Generalsekretæren i Jerusalem KFUK til tidsskriftet Utdanning 12.1.09
Støttekonsert for Gaza lørdag 10. januar.
10. januar 20:00 var det to konserter etter hverandre i Kulturhuset til støtte for Gaza, første del på lillescenen med inngangspenger, andre del (22:00) på verkstedet, gratis, men med gode muligheter for å gi en gave til solidaritetsprosjekt i Gaza. Disse deltok på solidaritetsmarkeringen: Brit Eva Løkkemo, Ida Holten Worsøe, Maryon Eilertsen, Bel Canto, Karlsøy Prestegård, Øystein Norvoll og Marit Sandvik, Inge Kolsvik, Liv Lundberg, Morten Wintervold, Endre Lund Eriksen, Sylvi Inez Lijegren, Sigbjørn Skåden, Gerd Stamsø Much, Kristian Figenschow jr, June og Dagny, Pistol og Bart, Gaute Barlindhaug, Ola Rokkones med Dripp, Ragnar Olsen, Danselinjen fra Kongsbakken, Bragerevyen, Mimi Tamba og Nina Rosenlund. [Arrangørenes pressemelding] [Les reportasje i Nordlys]
Fakkeltog fra Stortorget lørdag. 10.1.09
Lørdag var det demonstrasjon med etterfølgende fakkeltog i Tromsø. Vennskap Tromsø - Gaza og Palestinakomiteen var arrangører. Det var appell ved Astrid Eriksen, varamedlem i Vennskap Tromsø - Gaza, og Line Hoaas fra Norsk Folkehjelp, dessuten flere kulturelle innslag - bl.a. Blandakoret Nordaførr. Parolene var: Stopp Israels angrep på Gaza nå. Stans massakrene i Gaza. Boikott Israel. Opphev blokaden straks! [Les reportasje i Nordlys] [Les reportasje i Tromsø]
Norske kommuner med palestinske vennskapsbyar ber instendig Israel om straks å stoppe krigen i Gaza. 9.1.09
Ordførerne i seks kommuner med vennskapskommuner i Palestina skriver brev til Israels ambassade: "Vi er ordførarar i norske kommunar med lange og sterke vennskapsband til palestinske kommunar, og det er med djup bekymring vi følgjer med på det som kjem fram om Israels krigføring i Gaza. På vegner av folket i kommunane våre ber vi på det sterkaste Israel om å stoppe krigen og la humanitære organisasjonar få kome inn i Gaza, i tråd med Genevekonvensjonen og humanitære lover og reglar." [Les hele brevet her] [English version]
ET BRENNENDE HJERTE til minne om de drepte i Gaza tennes av kunstnerne i dag. 9.1.09
Vi former et lysende og brennende hjerte i skråningen på nedsiden av Tromsø Kunstforening. Dette ønsker vi å formidle som et sted hvor hele Tromsøs befolkning kan komme og sette ned lys. På den måten håper vi det vil forbli brennende helgen gjennom. Vi ønsker det som en minnelund, et symbolsk sted hvor alle kan komme å bidra på en enkel måte. For å knytte oss til støttekonserten i Kulturhuset lørdag kveld, former vi et lite hjerte på plassen utenfor før arrangementet.
TA MED LYS OG HJELP OSS Å HOLDE HJERTET BRENNENDE!
Hilde R. Opdal, Grete A. Kvaal, Marit Landsend og Knut Fjørtoft m.fl.
Torsdag 8. januar: Våpenhvile nå! 8.1.09
Foto: Knut Borud
Torsdag kveld gikk "hele Norge" i fakkeltog til støtte for krigens ofre i Midtøsten. Dette var et historisk samarbeid mellom alle de store humanitære organisasjonene, idrettsnorge, kirkesamfunn, fagbevegelsen, organisasjoner og privatpersoner. I Tromsø deltok om lag 1200 mennesker. Blant apellantene var Knut Borud fra Vennskap Tromsø - Gaza og Palestinakomiteen. [Reportasje i Nordlys] [Reportasje og bilder fra Amnesty International]
Lysmarkering i Tromsø. 4.1.09
Flere hundre mennesker møtte opp på Stortorget i Tromsø sentrum søndag kveld og markerte sin støtte til befolkningen i Gaza. [Se reportasje fra NRK.] [Se bilder fra itromso.no]
Bønn for Gaza i Tromsø Domkirke. 3.1.09
Lørdag 3. januar var Tromsø Domkirke åpen for bønn, lystenning og stillhet, med en enkel felles bønn for sørgende og lidende palestinere på Gaza og for at de israelske angrepene må opphøre. Domkirken menighet arrangerte bønn for Gaza. Det er naturlig for Tromsø som vennskapsby for Gaza også å markere vennskap på denne måten.
Demonstrasjon lørdag 3. januar 2009. 3.1.09
Foto: Knut Borud
Det var demonstastrasjon mot Israels krigføring mot Gaza lørdag 3. januar. - Christane Kolberg, styremedlem i Vennskap Tromsø - Gaza, holdt apell.
Christiane Kolberg:
Appell for Gaza
Foto: Knut Borud
Gaza Getto -En fangeleir.
Er Gaza en getto som Hausberg sa? Ja, men snarere er det en fangeleir der 1,5 millioner holdes innesperret. I to år har Gaza vært blokkert, sammenhengende i 18 måneder. Folk og varer kommer verken ut eller inn. Det er mangel på mat, medisiner, rent vann, strøm, bensin, gass - på alt. 97% av alle bedrifter i Gaza er stengt på grunn av blokaden. 80% av befolkningen lever på nødhjelp, som ikke er tilstrekkelig. 50% av barna er underernært og feilernært. Halvparten klarer ikke gå på skole. De er redd, deprimert, urolige, får ikke sove, klarer ikke konsentrere seg, klarer ikke leke. Dette var rapporten vi fikk i oktober. I denne situasjonen velger Israel å bombe verdens tettest befolkede område. De har intet sted å flykte, ingen bomberom. Mer enn 400 er drept over 7000 skadet, en stor del er kvinner og barn. Vi hører i dag på NRK at Israel ber palestinerne forlate sine hjem. For en hån! Hvor skal de flykte?
Tidligere fordrevne.
2/3 av Gazas befolkning har ikke valgt å bo i denne gettoen. De er flyktninger, fordrevet da staten Israel ble opprettet i 1948. De kom fra det som i dag er Tel Aviv, Jaffa, Ashkelon, Ashdod. Det var en etnisk rensning i de områder som i dag angripes av palestinske raketter. De fleste av de tidligere palestinske byene sees bare som steinhauger, kledd med fikenkaktus eller beplantet skog. FN har gjentatte ganger fastslått flyktningenes rett til å vende tilbake. Det er en menneskerett, men Israel har nektet dem med makt. De er ikke bare fordrevet, de har også siden 1967 levd under en Israelsk okkupasjon. De er utsultet, utpint og har nå vært bombet i åtte dager. På tross av det uttaler de aller fleste Palestinere at de bare ønsker fred - fred innad og fred med sine naboer.
Hva er alternativene?
I 40 år ventet flyktningene på å få sin rett, uten å yte vesentlig motstand. FN hadde årlige resolusjoner, men var ellers passiv. Så kom første intefada i 1987, en ikke-voldelig motstand, der en samlet befolkning sa nei til Israels okkupasjon. Med støtte fra Israel ble Hamas opprettet i den tiden, for å splitte palestinerne. Så kom 7 år med "fredsforhandlinger " - Oslo-prossessen. Den førte bare til at Israel tok mer land enn noen gang fra Palestinerne. En ny folkelig protest oppsto i 2000. Først var den fredelig, men Israel massakrerte demonstrantene. Palestinerne benyttet de midler de hadde, hjemmelagde bomber med eget liv som innsats. I dag blir palestinerne også innemurt på Vestbredden, slik som i Gaza. Mer land blir konfisker, flere israelske bosettere som terroriserer den palestinske befolkningen. Hva ville vi gjort i Norge hvis det samme hadde skjedd oss da vi var okkupert, hvis hele befolkningen ble innesperret i fangeleire, mens tyskerne bosatte seg i landet vårt? Jeg synes ikke det er så lett å peke ut alternativer.
Skyld og ansvar.
Hvilke valg, hvilke muligheter har Palestinerne, når verden sitter passivt og ser på at bit for bit av deres land blir røvet, når en hel generasjon av deres barn ble skadet? Hamas inngikk en våpenhvile med Israel i sommer, som Hamas overholdt. Israel fortsatte sin blokade. I desember 2008 meldte FN's organer at de ikke hadde mer mat å dele ut til befolkningen i Gaza. Israel fortsatte å skyte mot Gaza også i denne perioden, sist 18.12, dagen før våpenhvileavtalen gikk ut. Det er derfor enda en løgn at Hamas brøt våpenavtalen. Gjennom rakettangrep spiller Hamas imidlertid nettopp det spillet Israel ønsker. Det gir Israel en unnskyldning overfor resten av verden til den pågående terroren i Gaza.
Mantraet.
"Israel har rett til å forsvare seg", hører vi stadig, også fra våre politikere. Hva er det Israel har rett til å forsvare? Sivilbefolkningen, selvsagt, på begge sider. Men har en tyv, en raner rett til å forsvare sitt tyvegods? Eller er det kanskje de som er blitt ranet, som har rett til å forsvare seg? Når skal verden få øynene opp for den svimlende uretten som den palestinske befolkningen er påført, og for de alvorlige krigsforbrytelser som Israel gjør? Eller er det slik at verden vet, men er taus? Er det fordi de er redde for å støte Israel, fordi de er avhengig av Israels våpenteknologi utviklet på palestinsk befolkning? Skal verden igjen være passiv til et folkemord?
Israel må stoppes.
Israel må stoppes. De må forstå, innrømme sin skyld, påta seg ansvaret og prøve å gjøre opp for seg. Alle som vet dette har et ansvar, et ansvar for å si det høyt og handle etter det. Statsministeren innrømmet det endelig i sin nyttårstale: Problemet er okkupasjonen. Den må opphøre. Takk, Jens! Kan du også handle etter det og få andre land med på det. Da kan det kanskje bli fred i Midt-Østen.